Etter at miljøkompensasjonsordningen «Godsoverføring fra vei til bane» ble innført i 2019, har godsmengden på jernbanen vokst. Stadig flere godseiere ønsker å bruke jernbanen på grunn av de lave klimautslippene.
Det er marked for en markant vekst i godstransport på jernbane, men veksten holdes tilbake av manglende vedlikehold av infrastrukturen og en rekke flaskehalser i jernbanenettet. Hvis flere av de viktigste krysningssporene blir utvidet til 700 meter, slik at det er mulig å kjøre lengre godstog på linjen, vil godskapasiteten øke med opp mot 40% uten at det kjøres flere godstog.
Flere krysningsspor øker fleksibiliteten på jernbanelinjen. Det gjør at det kan være flere tog samtidig på linjen og gjør at godstog i mindre grad må stå på stasjon og vente på at passasjertog skal passere først. Det er veldig dyrt å bygge ny jernbane. Derfor er det svært økonomisk rasjonelt å investere i relativt billige (i forhold til de fleste andre samferdselsprosjekt) krysningsspor som drastisk bedrer utnyttelsen av den eksisterende infrastrukturen. Les mer om verdien av krysningsspor i denne kronikken skrevet av BaneNor.
Terminaler
Godsterminaler er helt avgjørende knutepunkt i transportsystemet. Her lastes godset om for videre transport med jernbane, bil, skip eller fly. Det er på terminalen tiden går og kostnadene øker. Effektive terminaler meg stor nok kapasitet er derfor helt avgjørende for at gods på bane skal være konkurransedyktig.
Modernisering av terminalene i Norge er viktig for at godsflyten på jernbanen skal fungere. En svært sentral terminal som har behov for utvidelse og modernisering er Alnabruterminalen. Alle utredninger har vist at uansett hvilke andre valg som tas i terminalstrukturen, så er utvidelse av Alnabruterminalen uansett den beste løsningen for terminalstrukturen på Østlandet. Godsalliansen mener derfor at det er ikke noen grunn til å vente. Alnabruterminalen må prioriteres umiddelbart.
Narvik-terminalen er svært viktig for sjømatnæringen i Nord-Norge. Kapasiteten på terminalen er allerede sprengt og ambisjonen i for sjømatnæringen er en mangedobling i produksjonen i de kommende årene. Det vil føre til ytterligere press på Narvik-terminalen. Sjømat Norge, som er medlem i Godsalliansen, er derfor veldig opptatt av kapasitetsutbedring på både Ofotbanen og Nordlandsbanen.
Samvirket mellom bil og jernbane
Narvik-terminalen er et godt eksempel på hvordan jernbanen er avhengig av biltransport for å fungere. De færreste kundene som skal sende eller motta gods holder til på selve godsterminalen, så godset må fraktes den siste biten i begge endene på bil.
Til tross for at det ikke er jernbane i Troms og Finnmark, så er Ofotbanen og Nordlandsbanen viktig for hele Nord-Norge. Det kjøres sjømat fra hele Nord-Norge og til terminalene i Narvik, Bodø og Fauske for å sendes videre ut til markedet på tog. Denne biltransporten mellom for eksempel Husøy og Narvik blir i all hovedsak gjennomført av seriøse lokale godstransportører som både har riktig utstyr og kompetanse til å kjøre i dette området, hele året.
Når kapasiteten på Ofotbanen er sprengt og det ikke er plass til mer sjømat på togene, så er bil eneste alternativ for å sjømaten ut til markedet. Da er det kjøper som bestiller transport og da er det mest sannsynlig en østeuropeisk godsaktør som får jobben. Det fører til at et godstog kjører hele veien fra Øst-Europa og opp til Troms for å hente sjømat. Det gir et veldig dårlig klimaregnskap, men fører også til at østeuropeiske trailere kommer inn på nordnorske vinterveier. Transportøkonomisk institutts (TØI) beregninger viser at utenlaske trailere har tre ganger så høy ulykkeshyppighet som norske. Les mer om trafikksikkerhet.