Gods på sjø

Norge har vært en stormakt innen sjøtransport gjennom flere hundre år. Nærskipsfrakten sørger for transport langs norskekysten og utenriksflåten binder Norge sammen med resten av verden. Klimautslippene per tonnkilometer er vesentlig mindre med sjøtransport enn med veitransport og sjøtransporten er den transportformen som har desidert størst kapasitet.
Image

Foto: Tomas Østberg-Jacobsen

På grunn av sin store lastekapasitet kan et lasteskip flere hundre vogntog av veiene. Det bidrar til mindre veislitasje, mindre kø, lavere ulykkesrisiko, reduksjon av klimautslipp og mindre inngrep i uberørt natur.

For at mer gods skal kunne løftes over på skip er det nødvendig med en større investering maritim infrastruktur. Det er imidlertid vei som prioriteres i både Nasjonal transportplan (NTP) og de årlige statsbudsjettene. Statsbudsjettet for 2022 er også et typisk veibudsjett.

Sluttkunden er imidlertid sjelden rett ved havnen, slik at siste del av transporten må nødvendigvis gå på vei uansett. Den store forskjellen er at hvis vi får løftet de lange transportene inn til Norge over på skip, så vil de erstatte utenlandske vogntog som ellers ville kommet inn til landet. Dette vil også redusere antallet vogntog som driver kabotasjekjøring i Norge. Den siste transportdelen fra havnen og ut til kunde, vil derfor i større grad gjøres av lokale aktører med norske lønns- og arbeidsforhold, og utstyr som passer til norske forhold.

For å få til økt godsoverføring til sjø er det viktig med effektive havner og terminaler. Godsalliansen ønsker at Kystverket i samarbeid med Norske Havner i større grad skal bidra til koordinering av utviklingen i havne-Norge. Hvilket utstyr som investeres i og mulige synergier gjennom dette er viktig for å gjøre godsflyten gjennom norske havner med effektiv. Kobling mellom sjø og jernbane er også svært viktig. Et strålende eksempel på dette er Drammen Havn. Se video under: