Statsbudsjettet svikter ambisjonen om mer gods på sjø og bane
OFOTBANEN: Godsalliansen er skuffet over at heller ikke i dette statsbudsjettet er funnet penger til bygging av viktige kryssingsspor på Ofotbanen. Foto: Narvik havn
– Det er bred enighet om at vår samlede beredskap er avhengig av velfungerende godstransport, og at mer av den lange godstransporten bør gå på sjø og bane. Skal vi lykkes, må disse transportformene være forutsigbare og til å stole på. Vi er derfor overrasket over at regjeringen ikke bruker statsbudsjettet til å styrke infrastrukturen for sjøtransporten og jernbanetransporten, sier leder for Godsalliansen, Jahn Cato Bakken.
Vedlikeholdsetterslepet på jernbanen øker
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til drift og vedlikehold av jernbanen, men reduserer samtidig bevilgningen til fornying og mindre investeringer som er viktig for å redusere vedlikeholdsetterslepet.
Regjeringens budsjettforslag innebærer dermed at etterslepet vil fortsette å vokse.
– Vi har en infrastrukturkrise på jernbanen. Dette er svært alvorlig fordi det gir økt risiko for driftsavbrudd. For godskundene betyr det mindre forutsigbarhet og svekket konkurransekraft for jernbanen. Svaret på det må være å ta ned vedlikeholdsetterslepet, ikke øke det, sier Bakken.
Ingen byggestart for kryssingsspor på Ofotbanen
Regjeringen setter av midler til videre arbeid med godskorridoren Oslo–Narvik, blant annet kryssingsspor på Kongsvingerbanen og ferdigstillelse av arbeider på Narvik stasjon. Men det er ikke satt av penger til byggestart for de planlagte kryssingssporene på Ofotbanen.
– Ofotbanen er en av Norges viktigste godskorridorer, og står i en særstilling når vi snakker om sikkerhet og beredskap. Derfor er det skuffende at de nødvendige kryssingssporene fortsatt ikke ser ut til å komme i gang, sier Bakken.
Ingen satsing på viktige støtteordninger
Tilskuddet til godsoverføring fra vei til jernbane blir kun prisjustert fra 139,7 til 144,9 millioner kroner, til tross for at EU har åpnet for høyere støtteandel. Også tilskuddet til effektive og miljøvennlige havner får kun en prisjustering, fra 133,3 til 138,2 millioner kroner.
– Dette er i praksis en videreføring av dagens nivå. Når ambisjonen er mer gods på sjø og bane, burde disse ordningene vært styrket betydelig, sier Bakken.
Godsalliansen er også lite tilfreds med at regjeringen ikke følger opp arbeidet med en permanent kompensasjonsordning for godstogselskaper når jernbanen blir stengt over lengre tid som følge av feil eller hendelser i infrastrukturen.
– Når infrastrukturen svikter, mister godstogselskapene inntekter samtidig som kostnadene fortsetter å løpe. En permanent og forutsigbar kompensasjonsordning er nødvendig dersom jernbanen skal være et reelt og konkurransedyktig alternativ for vareeierne, sier Bakken.
Godsalliansen tar også til orde for at man bør se på en sikringsordning for opprettelse eller bruk av alternativ infrastruktur når sentral jernbane eller veiinfrastruktur blir ødelagt, basert på erfaringene etter raset i Levanger.
Stad skipstunnel spiser opp økningen til kysttiltak
Posten for nyanlegg og større vedlikehold langs kysten øker, men 1,05 milliarder kroner av bevilgningen går til Stad skipstunnel. Regjeringen opplyser samtidig at bevilgningen til øvrige tiltak på posten reduseres med om lag 253 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2026.
– I realiteten spiser Stad skipstunnel opp hele økningen, mens det blir mindre igjen til andre viktige nyanlegg og større vedlikeholdstiltak, som eksempelvis mudring av Borg havn, sier Bakken.
Sender klimaregningen fra vei til sjø
Regjeringen øker CO2-avgiften med 16 prosent. Veibruksavgiften reduseres tilsvarende for å skjerme veitrafikken mot avgiftsøkningen. Dermed svekkes sjøtransportens konkurransekraft ytterligere.
– Regjeringen sier de vil legge til rette for sjøtransportens konkurranseevne, men gjør det med dette det motsatte. Det henger ikke sammen. Nå må vi få en helhetlig gjennomgang av avgiftssystemet for transport, slik at vi får et system som faktisk bidrar til at vi når de målene vi har satt oss, sier Bakken.
Ingen styrking av rammevilkårene for norske sjøfolk
Regjeringen svekker tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Bevilgningen prisjustere ikke, og taket på tilskudd per sysselsatt reduseres. Samtidig holdes særskilt fradrag for sjøfolk (sjømannsfradraget) uendret på maksimalt 86 300 kroner.
– Regjeringen foreslår å senke taket på tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, også kjent som nettolønnsordningen. Sjømannsfradraget økes heller ikke, og i realiteten innebærer det en svekkelse av ordningen når lønns- og prisveksten tas i betraktning, sier Bakken.
Ingen ny satsing på etterslepet på fylkesveiene
Heller ikke på fylkesveiene er det foreslått tiltak for å redusere det store vedlikeholdsetterslepet.
– Fylkesveiene er en avgjørende del av transportnettet for norsk næringsliv. Når det ikke settes inn mer ressurser for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, risikerer vi dårligere fremkommelighet, høyere transportkostnader og økt sårbarhet. Det rammer også transporten til og fra havner og jernbaneterminaler, sier Bakken.
Må styrke kampen mot sosial dumping
Godsalliansen forventer også en sterkere satsing mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i transportsektoren når budsjettet skal behandles i Stortinget.
Godsalliansen mener blant annet at arbeidet skjerpet kontroll, bedre bruk av data må følges opp med tilstrekkelige ressurser og effektiv håndheving.
– Seriøse transportører skal ikke tape konkurransen mot aktører som baserer seg på sosial dumping og brudd på regelverket. Dette handler også om transportpolitikk. Når useriøse aktører presser prisene kunstig ned, rammer det de seriøse aktørene, sier Bakken.
Inviterer til dialog
Godsalliansen er klar over at den nye samferdselsministeren har arvet budsjettet fra sin forgjenger, og inviterer nå til dialog om gode løsninger for godstransporten.
- Vi oppfattet Kamzy Gunaratnam som en tydelig stemme for godstransporten da hun satt på Stortinget. Vi håper derfor vi kan ha en god dialog med henne om gode og fremtidsrettede løsninger som bidrar til at vi får et best mulig samspill mellom vei, sjø og bane i fremtiden, sier Bakken.