I den korte perioden fra 2020 til 2022 har dieselkostnaden for skipsfartenøkt med nærmere 200%. På toppen av den generelle økningen i energikostnader kommer økningen i CO2-avgiften på 28 % det siste året.
Et konkret eksempel: Kystrederienes analyser viser at et gjennomsnittlig fartøy i nærskipsfarten med NOR-flagg bunkrer om lag 1,7 millioner liter marin diesel i året. Totalkostnaden for bunkringen er om lag 20 millioner kroner per år per fartøy. Av dette utgjør avgifter nesten 3,5 millioner kroner. Høyere kostnad ved bunkring i Norge for norske skip som betaler norske avgifter er i ferd med å bli utkonkurrert fra flere hold.
Både veitransporten med redusert veibruksavgift, og utenlandske skip som seiler i Norge, men bunkrer i utlandet og ikke betaler norske avgifter, har vesentlig lavere kostnader enn norske skip. De økende kostnadene rammer ikke bare norske skip, men også næringslivet langs kysten, spesielt i Nord-Norge, som er avhengig av skipsfarten.
Tilbakemeldingene fra aktørene som frakter sine varer på skip er at det er blitt for dyrt å drive. Kompensasjonsordning for nærskipsfarten For å sikre arbeidsplasser og tilgang på skip langs kysten i denne akutte krisen, trenger nærskipsflåten en kompensasjonsordning for økende drivstoffpriser. En slik ordning må innrettes mot lasteskip på NOR-flagg ved bunkring i Norge.
Det er viktig å understreke at en støtteordning som vi nå tar til orde for ikke skal stå til hinder for den grønne omstillingen skipsfarten skal gjennom. Våre medlemmer står ved sin forpliktelse til å bidra til å nå Norges klimamål, både gjennom å kutte egne utslipp og bidra til godsoverføring fra vei til sjø. Hvordan kan en slik ordning innrettes? En rekke sektorer har allerede lignende ordninger: Fiskefartøy gis tilskudd og kompensasjon for CO2-avgiften, norske industribedrifter får kompensasjon for å forhindre såkalt karbonlekkasje, landbruket har en lavere CO2-avgift og en egen kompensasjonsordning for ekstraordinær kostnadsvekst.